gistfile1.md

• Seminargruppe 1
  • Om oppbyggning av vitenskaplige tekster
  • Platon
    • Menon
• Seminargruppe 2
  • Platon
    • Staten
  • Aristotles
    • De fire årsakene:
    • Sjelen
• Seminargruppe 3
  • Aristotles
    • Den nikomakiske etikk
• Seminargruppe 4
• Seminargruppe 5
  • David Hume
• Seminargruppe 6
  • Kritikk av den rene fornuft
• Seminargruppe 7
  • Kant
• Seminargruppe 8
• Seminargruppe 9
  • Singer
    • Fra boka
• Seminargruppe 10
  • Singer
• Seminargruppe 11
  • Smart
• Seminargruppe 13
  • Dydsetikk (Rosalind Hursthouse)
  • Abort
• Seminargruppe 14

Seminargruppe 1

Om oppbyggning av vitenskaplige tekster

• Påstand/hypotese
• Argurmentasjon
• Konklusjon

Platon

• Platon er et unntak fra ordinære tekster

  • Oppbyggningen er anderledes.
  • Høydepunktet i Menon ligger ved 88c-d.
  • Enden er mer banal.

• De Platonske dydene.

  1. Visdom/klokskap
  2. Rettferdighet
  3. Sindighet/moderasjon
  4. Mot

Menon

En dialog mellom Menon og Sokrates

• Til teksten Ønske om å diskutere for å forstå.
  1. 70a- Menon: Kan dyd læres? Sokrates: Hva er dyd?
  2. 71c-72a Menon gir eksempler
  3. 72a- Sokrates om forskjellen mellom å gi eksempler og definere
  4. 73c- Menons første definisjon
  5. 76b- Menons andre definisjon
  6. 80c- Forvirring!
  7. 81a- Slavegutten
     • Sjelens udødelighet
     • Sjelen har erkjent alt
     • Gjenerindring
     • Det er i denne teksten Menon kan få svar på sitt opprinnelige spørsmål.
  8. 89e- Anytos
     • Sokrates trekker frem en rekke menn som bærer dyd, men som ikke klarer lære sine egene sønner dyd.

Seminargruppe 2

Platon

Staten

• Platon var kritisk til demokratiet. De best egnede bør styre staten.

• Han mente at kvinnen kunne yte like godt i allt, men var helhetlig svakere.

• Klassehirarkiet:

  1. Voktere
  2. Forsvarere
  3. Produsenten

• Ønsker å oppløse den tradisjonelle familielivet hos forsvarere og voktere, slik at hvilken familie en kommer fra ikke vil ha innvirkning på posisjonen en vil få i samfunnet.

• Ønsket at barn født av forsvarere skal oppdras av staten, fremfor tradisjonelle familie.

• Bruke sterke midler (løgn og bedrag) for å oppnå en slik stat, deriblandt arrangert avling av barn.

Aristotles

Vitenskap handler om det allmenne, ikke enkelte. En generalisering av enkelttilfeller. Teoretisk vitenskap:

• Den første filosofi, visdom eller teori. Nå kjent som metafysikk.
• Matematikken, uforanderlige ting.
• Naturvitenskap, ting som er i bevegelse og forandring.

De fire årsakene:

• Form: Hva er det?
• Stoff: Hva består det av?
• Beveger: Hvordan har det blitt til?
• Formål: Hvliket formål har det?

Sjelen

Livsprinsippet i levende ting.

• Menneske.
• Dyr.
• Planter.

Substans:

• Form: virkelighet, fullkommenhet.

• Stoff: mulighet.

• Det sammensatte. Noe som eksisterer i kraft av seg selv.

  [ \frac{form}{stoff} = \frac{virkelighet}{mulighet} = \frac{sjel}{form} = \frac{funksjon}{organ} ]

Seminargruppe 3

Aristotles

• Viten
• Komparativ: mer enn
  • Høyeste form for viten.
  • Som kan læres bort.
  • I dybden.
• Sansene -> hukommelse/erfaring/håndtverk -> teori.
• Erkjennelsesevne - gjenstand.

Den nikomakiske etikk

Lykken:

• Virksomhet - resultat.
• Middel - mål.
• fire kriterier for lykke:
  1. Virksomhet.
  2. Endelig mål.
  3. Glede.
  4. Fullstendighet. Lykke er uten mangel.
• funksjon/oppgave.
• Dyder er for å avskaffe mangler.

Seminargruppe 4

Hopper over 1100 års filosofihistorie. Descartes, 1596 - 1650 Newton, 1642 - 1727 Hume, 1711 - 1776 Kant 1724 - 1804

• Descartes omtales ofte som den moderene filosofiens far.
• Middelalderen
  • Katolsk enhetskultur
  • Et verdenssyn som kan kalles en Aristotelisk naturforstårelse
    • Streber mot sitt eget mål
    • Målet er gitt av Gud
• Nytiden skiller skriften (teologi) og naturen.
• Descartes skaper fundamendet for nytiden
  • Skepsis, tvil Metodisk tvil, radikal, universell og teoretisk. Du skal tvile på alt. (selv tviler han ikke på tro og moral, som et tilfluktssted).
  • Metodisk tvil: Tvile på alt for å se om det finnes noe som er hevet over enhver tvil.
    • gamle meninger
    • sansingenes vitesbyrd
    • grunnleggende erfaringer
    • mattematikkens sikkerhet
  • Splid mellom alle gamle oppfattninger og at alt er er en illosjon.
  • Kommer frem til: Jeg eksisterer som "et tenkende".
    • res cogitans = tenkende substans
    • Gudsbevis Fullkommenhet -> godhet og sannferdighet
      • Siden ideen av fullkommenhet eksisterer, må også dette eksistere. Denne ideen kommer ikke fra ham selv, men den må ha blitt gitt ham, ergo må det være en
      • Erkjennelsen må være klar og tydlig.
      • res extensa = utstrakt substans.
  • Mennesket er en sammensettning av sjel og legeme (dualisme)
  • kongelekjertelen -> sjelelige impulser blir omdannet til legemlige impulser og vice verca.

Seminargruppe 5

Descartes 1596 - 1650 \ Spinoza 1632 - 1677 } Rasjonalisme Leibniz 1646 - 1716 /

• Sterk tro på fornuften.

J. Locke 1632 - 1704 \ G. Berkeley 1685 - 1753 } Emperisme D. Hume 1711 - 1776 /

• Sterk tro på erfaring.

Det erkjennende subjektet (Descartes)

• Dreier seg inn mot en selvforstårelse.

• Forstå oss selv for å kunne forstå verden (forstå subjektet for å få fatt på objektet).

• Objektet er blitt en gåtefull ting.

• Realisme Regner med at verden finnes, og at den vil eksistere med eller uten «meg».

• Idealisme Verdens eksistens er på en eller annen måte avhengig av menneskesinnet.

• Fenomenalist Det eneste er som finnes er fenomener som viser seg for meg. Å være er å bli oppfattet.

David Hume

• Persepsjoner

  • Ideer Kommer fra hukommelsen Vagere enn inntrykk Innholdet i ideen kommer fra inntrykk.
    • Sammensatte
      • likhet
      • kontakt
      • årsakssammenheng
    • Enkle
  • Inntrykk
    • Det er en toveis kobling mellom ideer og inntrykk. Alle inntrykk kan bli en idè og vice verca.

• Det empiristiske betydningskriterium: Hvis du har en idè, kan dette bare ha betydning hvis det kan tilbakeføres til et inntrykk.

• Betegnelse

  • Substatns Eple:
    1. duft
    2. smak
    3. eplefølelse (berøring)
    4. synsintrykk
    5. vekt Hvor er det som bærer disse egenskapene?
  • Sjel Hume: vi har ikke noe inntrykk av en sjel som tankene skal tilhøre. Hver tanke er en enkeltstående tanke, samt enestående. Tanken, som en generellt/abstrakt substans ikke eksister, bare en mengde enkeltstående tanker.

  Finnes det noe forbi våre persepsjoner? Hume: det kan jeg ikke vite, men jeg kan tro det.

  • Årsak|Virkning Billiard-eks:

    1. Kontakt i tid og sted.
    2. Forrang i tid (1) går forut for (2).
    3. Konstant samsvar.

    Vanen. Vanen er knyttet til en forestilling om at fremtiden vil ligne på fortiden. Hvordan kan vi vite at fremtiden vil ligne på fortiden? Nødvendig forbundet:

    • Kraft
    • Styrke
    • Energi

    Fra hvilket inntrykk gir disse begrepene mening? Ingen erfaring påviser disse begrepene.

Seminargruppe 6

Kant 1724-1804 Kritikk av den rene fornuft Hume: gitt hendelse (1) og vi forventer hendelse (2), gitt hendelse (2) og vi antar hendelse (1). (1) <===> (2), impliserer hverandre. => Vanen. Kraft, energi, styrke. For en empirist er det helt nødvendig å ha observert noe, en kan verken erfare kraft, energi og styrke. Induktiv visshet.

Kritikk av den rene fornuft

Kant mener at det finnes en sikker viten i fysikken.

• Hvordan kan sikker viten være mulig? Kant tar det for gitt at sikker viten finnes.

• Erkjennende subjekt

  • oss
  • Descartes' trenger gud for å få tak på objektet.
  • En empirist vil strekke sin erkjennelsesevne mot objektet.
    • Må gå utifra våre sanseinntrykk.
    • Får kun tak i det vi kan observere.
  • Menneskets erkjennelsesevne brukes til å strekke oss ut mot den objektive verden. Alle filosofer har tenkt at det er vår erkjennelsesevne skal rettes mot den objektive verden.
    • Kants kopernikanske revolusjon: Gjenstanende må rette seg etter vår erkjennelsesevne.
    • Tingene i seg selv er ikke noe som vi har tilgang til.
      • Vi kan ikke overskrive vår egen subjiktivitet.
      • Vi påvirkes av tingene.
      • Det er ikke vitenskapens oppgave å erkjenne tingene i seg selv.

• Erkjennede objekt

  • verden
  • kjennsgjerninger (matters of fact)

  Bildet vi har av virkeligheten inneholder en stor bit av oss selv.

• Forstand

  • Tenkning av erfaringen
  • Regler/kategorier
    • Vi kjenner vår egen logikk, og analysere forstanden.
    • Enhver forandring har en årsak.
      • Prinsippet brukes på erfaring.
      • Vi vet at en forandring har en årsak, men hva årsaken er, er derimot usikkert, og må empirisk begrunnes.
      • Syntetisk dom a priori (forut for erfaring).

• Anskuelse

  • anskuelse av sanseinntrykk foregår i tid og rom

• Mennesket er borger av to verdner.

  • Fornuft
    • Praktisk handling og frihet.
    • Teoretisk fornuft og forstand.

  Kausalitet kommer ikke fra vane, men fra at forstanden krever det.

• Setninger hvor predikatet inneholdt i subjektet.

  • Analytiske
  • Setninger hvor predikatet er innholdt i subjektet, men bringer frem noe nytt.
    • Syntetikk.

• Hvis vitenskap er formulert i setninger:

  • De skal si noe nytt.
  • Må skille mellom fysikkens grunnregler (a priori), og de empiriske

• Alt vi forholder oss til er våre sanseinntrykk, så la naturen være det den er (vi får ikke forandret den uansett).

Seminargruppe 7

Kant

• Fornuft

  • Teoretisk fornuft
    • Forstand, anskuelse
      • ting/verden

• Praktisk fornuft _ handling, rasjonell akt

• Fornuft - autonome = selvlovgivende

  • autonomi | heteronomi

  • moralloven, det kategoriske imperativ. Tre ulike formuleringer:

    1. Handle bare etter den maksime gjennom hvilken den samtidig kan ville at den skal bli allmenn lov.

    2. Handle som om maksimen for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov.

       • Uttrykk for mennesket som en rasjonell natur/aktør.

    3. Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.

  • Imperativ:

  • Kategoriske:

    • Skille mellom kategoriske og hypotetiske imperativ

  • Maksime:

    • En handlingsregel

  • God vilje:

    • viljen som underlegger seg moralloven, av plikt.

• Legalitet

• Moralitet

• Postulat : Viljens frihet

  • Postulat = En grunnsetning vi godtar uten å kunne bevise den.

Seminargruppe 8

I v.k. Mellomkrigstiden II v.k.

• Eksistensialisme "Eksistens går forut for essens" Frihet -> ansvar Faktisitet/kastethet: Det faktum at mennesket er hensatt i verden uten å vite hvorfor. Projekt/utkast: alle de ting vi tenker vi skal gjøre.

  • Et hvert projekt er for å begrunne oss selv

  Angst: Et hvert projekt kan feile. Da viser angsten seg.

• Rudolf Bultmann (1884 - 1976)

  • Martin Heidegger (1889 - 1976)
    • Væren og tid
      • En analyse av menneskets væremåte
  • J.P. Satre (1905 - 1980)
    • Væren og intet
      • Menneskets væremåte
  • S. deBeauvor (1908 - 1986)
  • Hegel (1770 - 1834)
    • tenkning beveger seg alltid i motsetninger
      • Det ene og det andre
      • annethet
    • Skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Seminargruppe 9

Etikk

• Normative etikske teorier
  • teleologiske
    • utilitarisme (Singer, Smart)
      • nytteprinsippet, lykke, velbehag
    • dydsetikk (Platon, Aristotles, Hursthouse)
  • deontologiske (Kant, Fried)
    • pliktetikk

Singer

• Ingen liker Singer.
• Kontroversiell/radikal
• Gjennomslag i at mange legger merke til hva han har sagt, dog møter han mye motstand.

Fra boka

• Evnen til lidelse og/eller evnen til nytelse/lykke = sanseevne.
  • Dette er en forutsettning for å kunne ha interesse.
  • "Dersom en skapning lider, er det umulig å ikke ta hensyn" ~ish
  • Spesiesisme = artsdiskriminering

Seminargruppe 10

Singer

• Premisser

  1. Det er galt å drepe et uskyldig menneske.
  2. Et menneskefoster er et uskyldig menneske.

• Konklusjon: Derfor er det galt å drepe et menneskefoster.

• Premiss 2 kan utfordres, men da må en finne en grense. Følgende kan fungere

  • fødsel
  • levedyktighet
  • livstegn
  • bevissthet

• Premiss 1 kan også utfordres;

  • Menneske kan tolkes som
    1. Mendlem av arten homo sapiens
    2. person krever rasjonalitet og selvbevissthet.

Seminargruppe 11

Æresfrykt for livet, Schweitzer.

• Singer anser verket som ubrukelig.

Dypøkologi, Arne Næss.

• Singer kritiserer dypøkologien for at den ikke tar hensyn til individet. Et fokus på Biosentrisk (fokus på det levende) egalitarisme (likhet).

Smart

Med hensyn til alle berørte parter

• Legger frem
  • Handlingsutiliarisme Ingenting kan erstatte et resonoment. En skal reflektere over en problemstilling, og reflektere over alle mulige utfall.
  • Regelutilitarisme En skal følge moralske regler i den overbevisning at det å følge disse reglene vil følge til de beste resultatene.
• Hedosime Den oppfattning at velbehag er et høyeste mål.
• ideell utilitarisme Den oppfattning at noen nytelser settes høyre enn andre.

\begin{verbatim}

       / - H1
      /      - k1 \
     /       - k2   > totalsituasjon 1
    /        - k3 /
 – B
    \        - k4 \
     \       - k5   > totalsituasjon 2
      \      - k6 /
       \ - H2

\end{verbatim}

• Utilitarisme
  • Det rette er underordnet det gode
• Deontologi
  • Det gode er underordnet det rette

Seminargruppe 13

Dydsetikk (Rosalind Hursthouse)

• Aristotles, Den nikomakiske etikk

• Thomas Aquinas, Summa theologiae

• Deontologi

  • P1: En handlig er viktig hvis og bare hvis, den er i overenstemmelse med en moralsk regel, eller et moralsk prinsipp.
  • P2: En moralsk regel er en regel som (6 punkter, der III til VI står rasjonalitet i fokus).
    • hetronom pliktetikk (utenfra)
    • autonom pliktetikk

• Utilitarisme

  • P1: En handling er viktig hvis og bare hvis den leder til de beste konsekvensene.

  • P2: De beste konsekvensene er de som maksimerer lykken.

    Hursthouse pressiserer at dydsetikken får kritikk for å anvende uklare uttrykk som eudaimonia (det gode liv), men at utilitarismen byr få samme kritikk (beste konsekvensene, lykke).

• Dydsetikk

  • P1: En handling er viktig hvis og bare hvis den er det en dydig handlende ville gjøre i en gitt situasjon. (Dette er sirkulært…)
  • P1a: En dydig handlende er en som handler dydig, dvs: en som besitter dydene og utover dem.
  • P2: En dyd er et karaktertrekk som et menneske trenger for å utfolde seg og leve et godt liv.

Abort

• Forsterets moralske status.

• Kjennskap til de primære biologiske omstendighetene.

• Graviditet - liv og død

  • Følelser
  • tanker
    • livssituasjon
    • helse
    • økonomi

Bør fosteret ha beskyttelse i lovverket?

Seminargruppe 14

Marilyn Friedman, "Feminisme i etikken".

• Dydsetikk

• Feministisk etikk 1980-tallet, Carol Gilligan - moralpsykologi. Foretok empiriske undersøkelser. Fra denne empiriske data kom følgende frem:

  1. Moralske begreper er kjønnsbaserte.
  2. Både utilitarisme og deontologi er alierte, står i motsetnning til dydsetikk og primært feministisk etikk.
     • Fellestrekk for utilitarisme og deontologi:
       • Upartiskhet, upersonligifisert, universilitet, prinsippbasert tenkning, rettferdighetssprørsmål.
  3. Skille mellom det offentlige og det private.
     • Tradisjonell moralfilosfi har fokusert på det offentlige. Det offentlige er mannens arena.
     • Feministisk (og omsorgs) filosofi fokuserer mer på det private.
  4. Følelser har ikke hatt en fremtredene rolle i tradisjonell moralfilosfi, derimot har fornuften vært i fokus. Følelser har vært ansett som forstyrrende for fornuftens nøytralitet. I feministisk etikk er derimot det emosjonelle mer fremtredene.
  5. Fokus på relasjoner. Kvinner er mer relasjonellt orientert enn menn, og menn er individualistiske.

Fornuft	Følelse
Individualisme	Relasjonell bevissthet
Offentlighet	Privatsfæren
Upersonlig	Personlig