Til alle som måtte finne det interessant.
Dette dokumentet er et forsøk på å beskrive hvorfor Norge bør omfavne kryptovaluta, og spesielt prosessen kalt mining. Og hvorfor den nåværende bankblokkaden hindrer innovasjon, store økonomisk muligheter og fremveksten av mange nye arbeidsplasser.
Mining er en prosess hvor en bidrar med datakraft for å sikre en globalt distribuert database. Mer spesifikt benyttes en konsensus-algoritme kalt "Proof of work", hvor bidragsyterne må bevise at de har brukt store mengder energi for å kunne bidra. Dette gjør det meget kostbart å angripe nettverket. Som kompensasjon for bidraget av energi, får bidragsyterne anledning til å generere en transaksjon til seg selv. Det er slik nye midler blir produsert i en POW basert kryptovaluta. Bitcoin er én slik POW basert kryptovaluta. Det finnes også andre typer konsensus algoritmer, men pr. dags dato ansees POW som den sikreste.
Energiforbruket som behøves for å drive en POW-basert kryptovaluta er stort. I tider med global oppvarming og store endringer i energimarkedene så kan kanskje "energiforbruk på linje med et lite land" høres enormt mye ut, og får mange til å avvise kryptovaluta på bakgrunn av dette argumentet alene. Men om en ser på potensialet til en kryptovaluta som Bitcoin, blir bildet bildet straks litt annerledes: Bitcoin har muligheten til å erstatte alle andre valuta på kloden. Det er enkelt å angripe energiforbruket til Bitcoin, da dette er veldig åpenbart, men hvor mye energi går med til å drive andre valutasystemer på kloden? Forbruket er mye vanskeligere å få tak på, men innebærer typisk drift av store serverparker, transport, byråkratier, bygninger og mye annet. Om man gjør et energiregnskap basert på disse faktorene er jeg sikkert på at Bitcoin kommer ut som et grønnere alternativ. Og det er før man i det hele tatt har begynt å se på de sosiale, økonomiske og teknologiske mulighetene en slik valuta har.
POW-basert kryptovaluta krever store mengder energi. De fleste av oss er etterhvert enige om at energiforbruket vårt bør være mest mulig fornybart. I Norge har vi store mengder billig og grønn energi tilgjengelig. Dette gjøre Norge til et konkurransedyktig land når det gjelder lokasjon for store kryptovaluta-miner. Om kryptovaluta får det fotfestet mange tror og håper, kan dette bli en milliardindustri og bidra til store skatteinntekter for Norge. Om en skal prate om en "ny olje" i Norge, har i hvert fall undertegnede større tro på dette enn moteklær og musikk.
Hovedårsaken til den pågående bankblokkaden av norske kryptovaluta-startups knytter seg til hvitvaskingsregler. Bankene er pålagt å sørge for at ingen av deres kunder driver med hvitvasking, og ønsker dermed ikke å ha kundeforhold med norske selskaper som driver med kryptovaluta.
Kryptovaluta har et noe ufortjent frynsete rykte i så henseende. Ja, kryptovaluta har blitt brukt til kriminell aktivitet -- kanskje spesielt tidlig i dens eksistens -- men individer som ønsker å begå kriminell aktivitet holder seg i disse dager langt borte fra kryptovaluta og spesielt langt borte fra Bitcoin. Årsaken er enkel; Bitcoin er en helt åpen transaksjonslogg. Alle som vil kan åpent lese alle tidspunkt, beløp og adresser involvert i en hver transaksjon. Eneste anonymitet er knyttet til adressene (kontoene) som er involvert i transaksjonen. Dette er en gullgruve for politiet; om en først klarer å finne ut hvem én slik addresse tilhører, kan en nøste opp et helt nettverk av mennesker som har vært i kontakt med hverandre. Det finnes i dag sofistikerte verktøy både for å knytte sammen en person og en adresse, og for kartlegge nettverk av sammenknyttede handler. Økokrim har allerede benyttet slike verktøy til domfellelser i norsk rett, og kriminelle i dag holder seg altså nå langt borte fra kryptovaluta som transaksjonsmedium. Estimater knyttet til hvitvasking viser at så lite som 1% kan knyttes til kryptovaluta. "Cash is king" gjelder stadig for de kriminelle.
Det kan også være på sin plass å minne om at de aller, aller fleste hvitvaskede penger i denne verden har blitt vasket av profesjonelle aktører i internasjonale banker og finansinstitusjoner. Det går knapt et bankår uten at en eller annen ny skandale med skatteunndragelse eller hvitvasking i mangemilliarderklassen blir avdekket i Panama, Sveits, Kanaløyene eller Hong Kong -- for hver ny regulering, finner finansverdenen en ny kreativ måte å unngå den på.
Om en person eller gruppe likevel skulle ønske å begå kriminell aktivitet vha kryptovaluta, må en eller flere parter først anskaffe seg kryptovaluta. Mining er lite sannsynlig som foretrukket fremgangsmåte, da det krever store investeringer og infrastruktur. Et langt mer sannsynlig scenario er at de ønsker å kjøpe kryptovaluta. Tjenester som handler i kryptovaluta kalles "exchanges" og fungere som børser. De aller fleste slike kryptovaluta-børser har et pålagt ansvar for ikke å selge til, eller kjøpe av, kriminelle. De er samtidig strengt regulert i de fleste land. For å få seg en konto på en seriøs exchange må en identifisere seg ved å sende bilde av seg selv med pass og kredittkort. Da vil enhver transaksjon ut og inn til denne exchange være identifiserbar og kunne knyttes til en spesifikk person, og dermed er det like vanskelig å drive hvitvasking eller kriminell aktiviet via disse børsene som via en vanlig norsk bank.
For et norsk selskap som ønsker å drive med kryptovaluta (det være seg mining, fond eller annet) vil det være trivielt å sikre at disse benytter seriøse exchanges som krever identifikasjon. Så sant dette kravet oppfylles bør ikke problematikken omkring hvitvasking være et problem.
Den neste bølgen med innovasjon på internett vil være desentralisert og distribuert. Flere slike "fete protokoller" (hvor kryptovaluta bare er et eksempel) er under utvikling og utprøving, og vil bringe massive forbedringer med tanke på personvern og sikkerhet kontra dagens løsninger. Felles for alle disse er at de driftes av desentraliserte aktører med reglene for belønning bakt inn i protokollen (typisk via en form for likvide “tokens” eller “mynter”). Om Norge skal henge med i utviklingen her, nytter det ikke med et sidrumpa regelverk og vanskelige banker. Her må politikere og byråkrater på banen og forme et fleksibelt regelverk som muliggjøre innovasjon. Hvis dette ikke skjer vil både gründervirksomheter og talenter forsvinne ut av Norge, og mangfoldige skattekroner gå tapt.
Det spesifikke problemet denne industrien står overfor nå er den omtalte bankblokkaden. Denne må opphøre umiddelbart slik at industrien kan få rom til å utvikle seg parallelt med at regelverk utformes. Jeg ønsker meg en uttalelse fra finansdepartementet om hvordan banken skal forholde seg til kryptovaluta og selskaper som ønsker å drive med dette i Norge -- skal Norge bli en verdensleder innen disse teknologiene har vi ingen tid å miste.