Vekstselskapene og kapitalmagnetene i Silicon Valley skaper sin vekst fra monopolplattformer som ofte baserer verdien i selskapet på brukernes personlige informasjon og adferd.
- Airbnb er en markedsplass for kortidsutleie av boliger og ekstra soverom som fort kan bli en de facto standard på samme måte som Finn er for boligsalg. Uten å være synlig der når man ikke ut til de som ønsker å kjøpe.
- Uber, et privatsjåførselskap som vil konkurrere med taxinæringen, kan muligens i stor grad kontrollere private transportmuligheter hvis de ikke stoppes. En taxitur er underlagt fast prisstruktur men med Uber får man plutselig en ekstremt mye høyere pris pga vær eller stor etterspørsel (surge pricing). De implementerer sin egen usynlige hånd i sin egen lukkede markedsplattform.
- Facebook og Google lever i stor grad på våre klikk og personlige opplysninger.
Felles for dem alle er at de er utmerkede tjenester. Det er derfor de har lyktes. Alle som har benyttet Uber-appen og sagt farvel til sjåføren ved turens ende uten å dra opp kredittkort eller telle småpenger forstår hvor store Uber kan bli.
Internett i sin frie natur har revolusjonert de fleste bransjer og gitt forbrukere valgmuligheter og fordeler som før var utenkelig. Men det har også resultert i et miljø hvor et selskap kan gå fra idé til tilnærmet monopolsituasjon i løpet av få år.
Og Silicon Valley er i spissen. Ikke bare i form av innovasjon og teknologi, men i synet på hvordan økonomi, marked og personlig frihet burde være; en ekstrem form for meritokratisk nyliberalisme. Venturekapitalister ser monopoler og markedsplattformer med lock-in som de ultimate bedriftene å investere i. 'Like Uber but for X' er fremgangsmåten. Ofte seiler også disse selskapene under det falske flagget 'delingsøkonomi'. Eller markedsført som 'kostnadsfritt' i en verden hvor våre personlige data er valutaen.
Disse tjenestene burde fungere som epost. En spesifisert åpen standard for kommunikasjon mellom servere og klienter. Det er samme hvilket program eller tilbyder jeg bruker til epost; det er bare å trykke send. Og slik bør det være med bestilling av transport fra Grønland til Torshov. Trykk "plukk meg opp nå" i app'en jeg har valgt å benytte og så kommer nærmeste ledige drosjebil. Om jeg bytter til en annen app så vil jeg fortsatt ha det samme utvalget av ledige drosjebiler som kan bestilles.
Innovasjon blir ikke hindret men både forbrukere og tilbydere slipper å bli låst til én plattform. Det er slikt man bør fokusere på istedenfor å la polikere som liker biler og taxinæringen klage over hvor ulovlig Uber og Haxi er. Samtidig som selskaper som Uber på sikt vil være et dårligere alternativ er det også meget gode grunner til at de seiler opp som et alternativ i en bransje som er akterutseilt på flere fronter. Men vi må se dette som et tegn på å redefinere systemet og ikke la én bedrift gjøre den jobben for oss.
Vi har mye å lære av Silicon Valley. Om innovasjon, om måter man ser teknologi som et middel for å løse problemer, om hvordan gå fra idé til å ha millioner av brukere. Men samtidig må vi også være kritiske. Og kunne se fremover til hva et bedre alternativ kan være. Vi har kompetanse og er et land med store finansielle midler, så det er ikke utgangspunktet som er utfordringen. Det er mye snakk om klynger og om hvile områder det skal satses på. Bioteknologi, olje, IT, grønne energialternativer og andre interessante bransjer. Men viktigere enn hva, er hvordan. En bedre verden, mer rettferdig fordeling og et renere miljø er ikke bare avhengig av bedre teknologi men også klare tanker og vilje om implementasjon, gjenbruk av teknologi og dataeierskap.
- Hvor mange produktivitetstimer har gått tapt som følge av valget å benytte Java til autentisering hos banker og i det offentlige? Et valg som ikke falt på den åpne standardarden for to-faktor autentisering som blant annet Google og Dropbox benytter. Den fungerer også selvfølgelig fint uten nettilgang.
- Norid ser nå på muligheten til å leie ut toppdomenet .bv (Bouvetøya) til Nederlandske bedrifter. I en politisk sfære hvor salg av naturressurser for å kjøpe eiendom i internasjonale handlegater er hverdagen så kan nok en slik avtale virke som en god idé.
- Telenor, som er en teleoperatør, har nylig lansert en kontaktløs betalingstjeneste (betaling med mobil via NFC). Den fungerer kun hvis du er kunde av Telenor. Og av DNB. Du må så få et nytt sim-kort for å benytte tjenesten. Du trenger også en av 4-5 godkjente Android-telefoner. Så må du laste ned en app.
- Oslo kommune bruker 124 millioner over tre år for å forbedre systemer for samhandling. Man skulle vel anta at det er noe de fleste andre kommuner har bruk for men løsningene som utvikles blir ikke tilgjengelig for andre organisasjoner og kan derfor ikke gjenbrukes.
- Digipost har fått ansvar for å levere en tjeneste for sikker epostkommunikasjon. Hvor de sitter som mellomledd og med mulighet til å dekryptere meldinger.
Det er flust av bransjer som bør endres, ikke bare i offentlige etater og hos statlig styrte giganter. Duopolet i kredittkortbransjen for eksempel. Bransjer hvor private vil kunne fråtse i muligheter samtidig som det etablereres løsninger som tilbyr frihet for brukere og bedrifter som implementerer systemene.
Åpen kildekode, standarder og offentlige API'er er viktige brikker i en verden hvor mine data er mine og hvor informasjon flyter fritt. Og her må det offentlige være i førersetet. I Storbritania har de beste utviklerne og designerne laget portalen gov.uk som både brukere og eksperter skryter av. Norge bør lage noe lignende og det må være basert på åpne API'er som andre tjenester kan dra nytte av. Dette og alt annet i det offentlige burde være åpen kildekode. Borgernes skattepenger burde ikke gå til store konsulenthus som i tillegg til dyre timepriser og havarerte prosjekter også tjener penger på salg av propritære lisenser basert på jobben de har fått betalt for å utføre. "Open by default" må være et krav med mindre man har særdeles gode grunner til å ikke dele og gjenbruke data, løsninger og prosesser.
Hva er løsningen? Nye retningslinjer hos Innovasjon Norge? Lover for frie data og åpne standarder i det offentlige? Flere ansatte istedenfor å ha konsulenter i offentlige IT-prosjekter? Statlig krav og retningslinjer for fornying i problematiske bransjer? Det er mange implementasjonsmuligheter. Startups og forbrukere vil selvfølgelig ta sine egne valg, det kan påvirkes men ikke styres. Det som ihvertfall trengs er en visjon og langsiktig plan om hvordan Norge en gang i fremtiden kan være et "Social Responsibility Valley". Som ikke bare gjør livet bedre for forbrukere og samfunnet men som også tjener penger.
Skrevet av
Espen Antonsen (@EspenAntonsen)
Startet og driver timebestillingsystemet MakePlans og var tidligere en av gründerne bak 24SevenOffice.